Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie, 2870 Dokka
Kontaktperson: Finn Audun Grøndahl
fag@randsfjordmuseene.no
Tlf. 90 58 77 89
 
Skaff deg Flash avspiller for å se denne bilderotasjonen.
  2012 var et bunnår for smågnagerne
(Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene)

Randsfjordmuseene har samlet inn hekkematter fra perleugle- og kattuglekasser primært i Vest-Oppland, og vi har undersøkt gulpeboller for deres innhold av smågnager- og spissmusarter i perioden 2006-2012. Året 2012 var et merkbart bunnår med svært få hekkinger av perleugle som er mer spesialisert på smågnager- og spissmusarter i dietten enn kattugle. Fra høsten 2012 og gjennom påfølgende vinter har det i Oppland vært spor etter både spissmus og smågangere. Året 2013 blir derfor et spennende år med voksende bestander. Museet følger med på musene!

Gulpebollemateriale fra uglekasser gir kunnskap om utbredelsen til smågnagere og spissmus

(fra artikkel i Hujon nr 1 2013)

Av Trond Øigarden, Finn Audun Grøndahl og Jeroen van der Koiij
 
Studier av utbredelse og relativ bestandstetthet hos smågnagere og spissmus gjøres tradisjonelt ved hjelp av ulike typer fellefangst. Studier av uglenes byttedyr gjøres ved å følge med på hva som bringes til reiret, enten ved hjelp av videofilming i uglekassa eller ved å analysere reiret for rester av byttedyr. Innsamling og analyse av hekkematter fra uglekasser er en metode som gir både informasjon om uglenes byttedyr i dietten og utbredelsesmønstre av spissmus- og smågnagerarter i nærområdet til hekkingen. 
 
Spissmusartene blir ofte i mindre grad fangstet effektivt av feller når kartleggingsprosjekter blir gjennomført. Trolig vil en slik metode for kartlegging av relativ bestandstetthet i liten grad reflektere en riktig situasjon for ulike spissmusarter (Frafjord 2009). 
 
På samme måte som for spissmusene vil dissekering av gulpeboller/hekkematter fra uglekasser antagelig gi et mer riktig situasjonsbilde for bjørkemus i et område. Flere av de nyere funnene av bjørkemus er kommet som et resultat av dissekering av gulpeboller/hekkematter fra uglekasser (Sonerud 1990, Heggland & Sonerud 1998). Heggland & Sonerud (1998) mener at analyse av gulpeboller er en mer effektiv metode for påvisning av bjørkemus i et område enn utsetting av feller. Bjørkemusa ligger i vinterdvale i 6-8 måneder hvert år, og sommerdagene tilbringes i en dvaleaktig søvn (Semb-Johansson & Ims 1990). Dette aktivitetsmønsteret resulterer i liten kontakt både med mennesker, rovfugler og ugler. Perleuglas bestandstetthet og hekkesuksess i et område svinger i takt med smågnagerbestanden, og ved tidlig hekking hos uglene vil ungene kunne nå flygedyktig alder før bjørkemusa har våknet fra vinterdvalen (Heggland & Sonerud 1998).  Det kan derfor være begrenset i hvor stor grad bjørkemusa opptrer som byttedyr hos perleugla, men ved sene hekkinger og når bjørkemusa er tilstede i stort nok antall, vil forventningen være at den er å finne på uglas matseddel (Heggland & Sonerud 1998).
 
Både kattugle og perleugle jakter ved hjelp av ”sitt-flytt”-metoden. Kattugla kan også jakte en del under langsom flukt. ”Sitt-flytt”-metoden betyr at ugla sitter på post og speider eller lytter etter bytte, og etter en tid uten fangst flytter den seg til en ny sittepost. Kattugle og perleugle bruker hovedsakelig hørselen under denne jakten. 
Uglene velger ikke sine byttedyr aktivt, men tar det som byr seg og fanger både spissmus og smågnagere, trolig i den utstrekning de forekommer i jaktområdet (Sonerud 1991). Manglende preferanser for byttedyrarter av smågnagere og spissmus kan skyldes at det er liten vektforskjell mellom ulike byttedyrarter, foruten at håndteringstiden av det enkelte bytte er forholdsvis kort. Sittetiden er derimot relativ lang for hvert bytte.
 
I utgangspunktet vil en fullstendig og nøyaktig analyse av alt materiale i ei uglekasse etter hekking reflektere sammensetningen av byttedyrene i terrenget. Noe avvik kan likevel forventes blant annet fordi hannen kan spise en del av de minste byttedyrene selv, mens de største blir tatt med til reiret (Sonerud 1991).
 
I denne undersøkelsen har vi til hensikt å kartlegge utbredelse av ulike arter av både smågnagere og spissmus, primært i skoglandskap med ulik kulturpåvirkning, gjennom en periode på ca. 10 år. Etter en slik periode vil det være naturlig å gjøre en evaluering av prosjektet. Så langt er halvdelen av studieperioden gjennomført. Studiet er et samarbeid mellom Randsfjordmuseene, Norsk Zoologisk Forening/Norsk Pattedyratlas og fylkesavdelingen i Oppland av Norsk Ornitologisk Forening (NOF).
Overvåkning av smågnagerarter gjennom program for terrestrisk naturovervåking (TOV) har ingen virksomhet i barskoglandskapet på det sentrale Østlandsområdet. Det finnes derimot andre vedlikeholdte lange tidsserier, men imidlertid ingen i Oppland fylke. Smågnager- og spissmusartene er de artsgruppene blant pattedyrene i norsk fauna som har størst mangel på registreringer, herunder også indre Østlandet (Norsk Zoologisk Forenings Prosjekt Pattedyratlas). Innsamling og registrering av disse artene er ressurskrevende når det gjelder å fange opp bredden av arter (21 arter) både med hensyn til utbredelse og tetthetsmønstre over tid. Dette prosjektet har derfor også som mål å drive kartlegging av disse artene for å oppnå en best mulig status over artenes utbredelsesmønstre innenfor undersøkelsesperioden.
 
Metode
Studiet har benyttet hekkekasser både fra medlemmer i NOF avdeling Oppland og hekkekasser opphengt og driftet av Randsfjordmuseene. Det er vektlagt at studieområdet skal inneha både intensivt drevne kulturskoger så vel som områder med minimal kulturpåvirkning. 
 
Hekkematter og løse gulpeboller er samlet inn i kommunene Lunner, Gran, Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land og Øyer i Oppland fylke. I tillegg er det samlet inn noe løse gulpeboller fra jordugle og haukugle i Gausdal og Øystre Slidre kommuner i Oppland, og det er samlet inn hekkematter fra et mindre antall perleuglekasser i Ringsaker kommune i Hedmark. Det er innsamlet hekkematter fra kattugle også for hekkeåret 2012 men disse er ikke ferdig lutet og artsbestemt. Vi har ikke lyktes å få informasjon om noen hekkinger av perleugle i 2012. Det første innsamlingsåret 2006 er i hovedsak begrenset til overvintringskasser for spurveugle.
 
Det ble i 2006-2011 samlet inn 32 hekkematter fra perleuglekasser, 28 hekkematter fra kattuglekasser, og gulpebollemateriale fra 20 kasser der spurveugla har hatt tilhold. Innsamling av hekkematter især fra kattugle og perleugle representerer innsamling som dekker hele gradienten av skog fra mosaikk innenfor jordbrukets kulturlandskap til det sammenhengende skoglandskapet utenfor.
 
Etter endt hekking har bunnmaterialet i perleuglekassene karakter av talle, og består av et kompakt lag av gulpeboller og byttedyrrester som ikke har vært spist. Uglene svelger byttedyrene hele og de blir deretter oppløst i magen. Magesaftene angriper imidlertid ikke beinmaterialet og dette vil sammen med pels og eventuelle fjærrester presses sammen til en kompakt og avlang ”bolle” og gulpes opp og etterlates (van der Kooij 1999). Hekkematter fra kattuglekasser har gjerne løsere «boso»-konsistens.
 
Hekkemattene samles inn etter endt hekking og oppbevares godt merket i fryser fram til dissekering og artsbestemmelse. Når det er tid for dissekering, tines mattene. Deretter lutes de for å løse opp materialet, det brukes ca. 4 liter lunkent vann per matte og en blanding med 50 gr. kaustisk soda per liter vann. Mattene ligger i lutblandingen ca. 1 time og deretter skylles luten ut av materialet og materialet siles. Ved silingen fjernes løst organisk materiale, hår og annet som flyter opp. Det som nå er tilbake er hovedsakelig strømateriale fra kassa og skjellettdeler fra uglenes byttedyr. Dette spres ut på aviser for tørking, og alle skjelettdeler sorteres deretter ut av materialet. Lutemetoden er utviklet av Jan Obuch fra Slovakia. Kranier og underkjever artsbestemmes (van der Kooij 1999) foruten at underkjever sorteres i venstre og høyre. Høyeste tall gir minimum antall byttedyr av hver smågnager- eller spissmusart. På grunn av at ugleforeldrene kan selv spise hodet til større byttedyr som vånd og brunrotte, blir derfor øvrige skjelettdeler gjennomgått. 
 
Alt artsbestemt materiale blir oppbevart for ettertiden i naturhistorisk magasin ved Randsfjordmuseene, lokalisert på Dokka. Materialet vil derfor være tilgjengelig for de som måtte ønske å etterprøve artsbestemmelser eller foreta andre analyser av skjelettdelene.
 
Resultater
Det totale artsbestemte materialet av byttedyr i Oppland fra hovedsakelig perleugle, kattugle og spurveugle utgjør ca. 3500 individer. Byttedyrene er fordelt med ca. 78 % hos perleugle og ca. 17 % hos kattugle. Byttedyrene fordeler seg på 12 arter smågnagere og fire arter spissmus. Krattspissmus er den mest tallrike arten blant byttedyrene.
 
Blant undersøkte kommuner har Gran kommune flest artsbestemte byttedyr med 2210 individer fordelt på 1571 byttedyr fra perleugle og 457 byttedyr fra kattugle. Noen tydelige forskjeller finnes i byttedyrfordelingen mellom perleugle og kattugle innenfor denne kommunen. En forskjell er småskogmus som nesten utelukkende er byttedyr hos kattugle. En annen forskjell er den høye andelen krattspissmus hos perleugle, med ca. 88 % av 673 individer krattspissmus totalt. I materialet fra Gran kommune er det dokumentert seks smågnagerarter og fire spissmusarter. Ingen andre av de undersøkte kommunene har flere arter av hverken smågnagere eller spissmus. 
 
Det ble registrert nytt kommunefunn av bjørkemus i Øyer og nytt kommunefunn av knøttspissmus i Gran. I Nordre Land ble det registrert nytt funn i det vestlige utbredelsesområdet for skoglemen og storskogmus ble påvist for første gang.8 Storskogmus ble også funnet i Gran. For fullstendig oversikt over det innsamlede materiale, se tabell 1.
 
Bjørkemus
En hekkematte fra perleugle ved Våsjøen i Øyerfjellet i Øyer kommune fra hekkeåret 2007 gav funn av minimum 5 individer av bjørkemus. Kassen inneholdt kjever fra seks arter, fordelt på 42 krattspissmus, to dvergspissmus, 11 markmus, to fjellmarkmus, 42 klatremus og 5 bjørkemus, og i tillegg en ubestemt spissmus og seks ubestemte individer fra markmusgruppen. Perleugla fikk fram fire unger i kassa.
 
Knøttspissmus
To perleuglekasser i Gran kommune fra hekkeåret 2008 og en kasse fra hekkeåret 2009 gav funn av minimum tre individer av knøttspissmus. Den ene kassen inneholdt kjever fra 78 individer av åtte småpattedyrarter, den andre kassen inneholdt kjever fra 27 individer av fire småpattedyrarter, og den tredjekassen inneholdt kjever fra 101 individer av seks småpattedyrarter Det ble funnet en knøttspissmus i hver av de tre kassene. Perleuglene fikk fram henholdsvis tre, to og fire unger i de tre kassene. Dette er så langt vi vet første gang knøttspissmus er dokumentert funnet i gulpeboller.
 
Skoglemen
To perleuglekasser i Nordre Land kommune fra hekkeåret 2011 gav funn av minimum 15 individer av skoglemen. Den ene kassen er lokalisert i lia øst for Dokkadeltaet, ca 500 moh, mens den andre er lokalisert inne på åsen, ikke langt fra Skjellingshovde, ca 600 moh. Det er 6,3 km mellom kassene. Kassene inneholdt kjever fra seks arter, totalt 199 individer. Det ble samme år også funnet skoglemen i to perleuglekasser i Ringsaker, men funnene i Nordre Land ligger i utkanten av skoglemenets utbredelsesområde. 
Det er verdt å merke seg at skoglemen ikke er funnet tidligere i prosjektperioden, men dukker opp i gulpeollematerialet i smågnageråret 2011.
 
Storskogmus
Dissekering av gulpebollematerialet har gitt funn av fem individer storskogmus fordelt på fire kasser. En perleuglekasse i Nordre Land inneholdt i 2008 ett individ. I 2010 ble det gjort et nytt funn i en annen perleuglekasse i Nordre Land. I 2010 ble det funnet to individer i en kattuglekasse i Gran, og ett individ i en kattuglekasse på Østre Toten. De to kassene i Nordre Land er lokalisert i nordenden av Randsfjorden, i skog med kort avstand til bebyggelse og dyrket mark. Kattuglekassen i Gran befinner seg i jordbrukslandskapet langs Randsfjorden, og kattuglekassen i Østre Toten i jordbrukslandskapet langs Mjøsa.
 
I tillegg har to individer storskogmus blitt funnet i Ringsaker kommune i Hedmark i hhv. en perleuglekasse fra år 2010 og løst gulpebollemateriale fra naturlig reirplass i 2011. 
 
Diskusjon
Studiet viser at innsamling og dissekering av hekkematter og gulpeboller fra ulike uglearter kan ha en god anvendelse ved kartleggingsprosjekter for smågnager- og spissmusarter. Ved kartlegging av smågnager- og spissmusartene på kommune-skala bør hekkematter fra både kattugle og perleugle benyttes for å gi et mest mulig riktig bilde av artssammensetningen dersom kartlegging skal skje i skoglandskapet. Dette studiet viser flere tydelige forskjeller i artssammensetningen av byttedyr av smågnagere og spissmus hos kattugle og perleugle. Studiet viser også at kartlegging av spissmus- og smågnagerarter i en kommune bør baseres på minimum 1000 individer tilfeldig fordelt på innsamlede hekkematter fra både perleugle og kattugle over flere år. Behovet for å la slike registreringer foregå over flere år har vist seg å være viktig ut fra registreringene av blant annet skoglemen. 
 
Prosjektet har til nå gitt nye funn av artene knøttspissmus og bjørkemus, som er vanskelige å registrere ved hjelp av tradisjonell fellefangst. Dette viser at metoden med analyse av uglenes gulpeboller kan gi viktige bidrag til utbredelseskartet for enkelte av våre smågnager- og spissmusarter hvor kunnskapen om utbredelsen er mangelfull. Videre har prosjektet gitt nytt vestlig funn av skoglemen. Dette er en art med tilsvarende bestandssvingninger som lemenet, også med observerte vandringer (Semb-Johansson & Ims 1990). Det er derfor økt mulighet for nye funn i gode lemen/smågnagerår. Funnene av storskogmus i Nordre Land og Gran er nye.
 
Målsettingen til prosjektet er å fortsette innsamlingen av materiale fra de samme kasselokalitetene, samt å utvide med flere kassefelt innen Oppland fylke. En prioritert utfordring fremover vil være å analysere materiale hvor også arter som blant annet taigaspissmus og lappspissmus vil stå i fokus i tillegg til knøttspissmus og bjørkemus. Med et større innsamlet og artsbestemt materiale vil også artssammensetningen og den relative tetthetsfordelingen sees i forhold til habitat- og miljøparametere i nærområdene til hvor byttedyrmaterialet er innsamlet fra. Temporære variasjoner vil også bli vektlagt. Videre vurderer vi å starte opp fellefangst i en del av kasseområdene. 
 
Takk
Takk til Even Dehli, Rune Nilsson, Geir Høitomt, Ingvald Ekeland, Bjørn E. Øverbø og Erik Bogfjelldal for innsamling av hekkematter. Takk til Fylkesmannen i Oppland (Viltfondsmidler) og NOF Oppland for økonomisk støtte til prosjektet. 
 
 
Litteratur:
 
Frafjord, K. 2009. Bestandsvariasjoner hos vanlig spissmus Sorex araneus: mulige årsaker og en sammenligning med smågnagere. Fauna 62(1-2): 2-11.
 
Heggberget, T.M. 1990. Spissmusfamilien. I: Norges dyr. Pattedyrene 3 (A. Semb-Johnsson, red.), s 21-37. -J.W. Cappelens Forlag.
 
Heggland, A. & Sonerud, G.A. 1998. Nye funn av bjørkemus i Hedmark. Kartlegging av bjørkemusas utbredelse ved analyse av byttedyr fra reir av perleugle. -Fauna 51: 50-56.
 
van der Kooij, J. 1999. Dissekering av gulpeboller og rovdyrekskrementer – nøkkelen til en ukjent verden. -Fauna 52: 153- 197 (Temanummer).
 
Semb-Johansson, A. & Ims R.A. 1990. Smågnagerne. I: Norges dyr. Pattedyrene 3 (A. Semb-Johnsson, red.), s 169-170. -J.W. Cappelens Forlag.
 
Sonerud, G.A. 1990. Bjørkemus påvist som byttedyr hos perleugle. -Fauna 43: 184-186.
 
Sonerud, G.A. 1991. Ugler. I: Norges dyr. Fuglene 3 (Olav Hogstad, red.) s 36-83. -J.W. Cappelens Forlag.
 

 

Utskriftsvennlig versjon

  Aktuelt:
Den sjette utryddelse - bokbad i Gausdal folkebibliotek 21 april
Verdens våtmarksdag 2. februar
Publisering av de naturhistoriske samlinger
Fagkveld i Gausdal om ugler, rovfugler og småpattedyr
Markering av våtmarksdagen: foredrag om fossekallen
Temadag om våtmark
Elgen i natur- og kulturhistorien
Utstilling om Mjøsas natur og kultur
Mot et toppår for smågnagere i 2014?
Nytt funn av ullhåret mammut i Gudbrandsdalen i 2013
2012 var et bunnår for smågnagerne
Ny insektart for vitenskapen funnet i Dokkadeltaet naturreservat
Mår flyttet inn på museet
Fagkveld om siste istid
Fagsamling på Maihaugen
Ny utstilling om våtmark på Dokka
En brunbjørns liv i Sør-Norge
Fagkveld om siste istid i Fåvang
Istidsinnvandrerne i Mjøsa
Kalksjøer og kransalger - sjelden natur på Hadeland
Miniutstilling om spor og sportegn om brunbjørnen, Gudbrandsdalen
Børsteflaggermus funnet i gruve hos Hadeland Bergverksmuseum
Utstilling om biologisk mangfold i våtmark på Dokka
Enda et nytt mammutfunn i Gudbrandsdalen
Utstilling om åkerrikse
Nye insektregistreringer i 2009
Istidsfauna og kvartærgeologi i Gudbrandsdalen - seminar Fåvang
Gulpeboller gir verdifull informasjon
Verdens Våtmarksdag
Kurs i artsbestemmelse av smågnager- og spissmusarter ut fra kranier
Nytt funn av mammut i Gudbrandsdalen
Lær mer om store rovdyr: Bjørnen
Samling i naturhistorisk nettverk ved Norsk Fjellmuseum