Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie, 2870 Dokka
Kontaktperson: Finn Audun Grøndahl
fag@randsfjordmuseene.no
Tlf. 90 58 77 89
 
Skaff deg Flash avspiller for å se denne bilderotasjonen.
  Ny insektart for vitenskapen funnet i Dokkadeltaet naturreservat
(Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene)

I 2009 påbegynte Naturhistorisk Museum og Randsfjordmuseene innsamling av insekter fra Dokkadeltaet naturreservat. I fra et stort innsamlet materiale fra 2009 og 2010 ble det oppdaget en helt ny insektart for vitenskapen; en hittil ukjent Copidosoma-art: Copidosoma longicaudata. Foto: Karsten Sund, Naturhistorisk Museum

 

Den nyoppdagede arten har vakre farger og spesielt er det smaragdgrønne glinsende fargespillet vakkert. Hvorfor et bittelite dyr har slike fargespill vet man ikke.  Hunnen har et langt eggleggingsrør som bruks for å bore seg inn i et vertsdyr og hvor egget føres inn. Den nye arten har en totallengde på bare 5,8 millimeter. Det er det lange eggleggingsrøret som har gitt den nye arten sitt navn. Noe norsk navn finnes foreløpig ikke.   Foto: Karsten Sund

Copidosoma er en slekt parasittveps innenfor familien Encyrtidae. De er alle små av størrelse og de er parasittoider. Dette betyr at de utnytter andre insekter som vert for sitt larvestadium på en slik måte at det ender opp med at vertsinsektet dør. Det er gjerne ulike sommerfuglarter i larvestadiet og skjoldlus som er verter. En del parasittvepser er svært artsspesifikke i sitt valg av vert mens andre kan utnytte flere arter. Det finnes også eksempler på arter parasittvepser som parasitterer andre arter parasittveps.

I denne malaise-fellen ble den nye arten oppdaget. Lokaliteten er en eng som aktivt blir slått i henhold til forvaltningsplanen for naturreservatet. Lokaliteten ligger i den indre delen av deltaet. Dokkadeltaet har på grunn av sin store betydning spesielt for fuglefaunaen fått status som et Ramsar-område, den høyeste internasjonale vernestatus som finnes for våtmarker.

Den nyoppdagede arten har trolig det som kalles polyembryoni. Dette er funnet hos mange av de andre nær beslektede artene. Polyembryoni vil si at ett egg legges i et vertsdyr og kan utvikle seg til flere hundre larver. Dette skjer ved at det befruktede egget, gjennom en slags naturlig kloning, gir mange genetisk sett helt like larver.  Larvene spiser vertsdyret innenfra og det vil tilslutt dø når larvene blir store og forlater verten. Larvestadiet kan være kort og bare dreie seg om noen dager eller uker. Med andre ord kan det kalles en "biologisk klasebombing" som vertsdyrene utsettes for. 
 
Entomolog Lars Ove Hansen, Naturhistorisk Museum 
 
Denne arten er nå beskrevet vitenskapelig i et internasjonalt tidsskrift av entomolog Lars Ove Hansen (Naturhistorisk Museum) i samarbeid med internasjonal forskergruppe. I denne gruppen er det professor George Japoshvili ved landbruksuniversitetet i Georgia som har slått fast at dette er en ny art for vitenskapen. Han er en av de fremste eksperter innenfor parasittveps og systematikk og taksonomi (identifisering og beskrivelse av arter).
 
Dr. George Japoshvili fra Georgia påviste den nye arten fra Dokkadeltaet
 
Mange stiller spørsmålet: hvorfor trenger vi å vite at et slikt lite dyr eksisterer? Mange arter parasittvepser har en viktig økologiske også med stor nytteverdi for oss mennesker. Parasittveps benyttes i dag til biologisk bekjempelse av insekter som forårsaker skader i blant annet jord- og hagebruk. De er et alternativ til bruk av pesticider til beste for vår egen matproduksjon. Flere og flere mennesker verdsetter ren mat. Her kommer derfor kunnskap om denne delen av insektfaunaen inn.
 
All natur har imidlertid sin egenverdi. Bevaring av mangfoldet av livet på Jorda skal ikke forsvares ut fra menneskenes nytteverdi. Insektene overgår alle andre dyregrupper i artsantall. Dersom vi skal klare å bevare det biologiske mangfoldet på Jorda - er det en åpenbar forutsetning at vi har størst mulig kunnskap om dette mangfoldet. Helt sentralt i dette arbeidet er zoologene som har spesialisert seg på insekter - og deres arbeid med innsamling og artsbestemmelse. Hvordan skal vi bevare det biologiske mangfoldet, hvor insektene utgjør en vesentlig del - uten at vi vet hva som finnes av arter?
 
Innsamlingen i Dokkadeltaet naturreservat har vært finansiert med midler fra Artsdatabanken og Fylkesmannen i Oppland. Dette arbeidet skal resultere i en rapport med artslister fra registreringene. Her finnes og flere helt nye arter for Norge.
 
Les mer fra Oppland Arbeiderblad

 

Utskriftsvennlig versjon

  Aktuelt:
Den sjette utryddelse - bokbad i Gausdal folkebibliotek 21 april
Verdens våtmarksdag 2. februar
Publisering av de naturhistoriske samlinger
Fagkveld i Gausdal om ugler, rovfugler og småpattedyr
Markering av våtmarksdagen: foredrag om fossekallen
Temadag om våtmark
Elgen i natur- og kulturhistorien
Utstilling om Mjøsas natur og kultur
Mot et toppår for smågnagere i 2014?
Nytt funn av ullhåret mammut i Gudbrandsdalen i 2013
2012 var et bunnår for smågnagerne
Ny insektart for vitenskapen funnet i Dokkadeltaet naturreservat
Mår flyttet inn på museet
Fagkveld om siste istid
Fagsamling på Maihaugen
Ny utstilling om våtmark på Dokka
En brunbjørns liv i Sør-Norge
Fagkveld om siste istid i Fåvang
Istidsinnvandrerne i Mjøsa
Kalksjøer og kransalger - sjelden natur på Hadeland
Miniutstilling om spor og sportegn om brunbjørnen, Gudbrandsdalen
Børsteflaggermus funnet i gruve hos Hadeland Bergverksmuseum
Utstilling om biologisk mangfold i våtmark på Dokka
Enda et nytt mammutfunn i Gudbrandsdalen
Utstilling om åkerrikse
Nye insektregistreringer i 2009
Istidsfauna og kvartærgeologi i Gudbrandsdalen - seminar Fåvang
Gulpeboller gir verdifull informasjon
Verdens Våtmarksdag
Kurs i artsbestemmelse av smågnager- og spissmusarter ut fra kranier
Nytt funn av mammut i Gudbrandsdalen
Lær mer om store rovdyr: Bjørnen
Samling i naturhistorisk nettverk ved Norsk Fjellmuseum