Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie, 2870 Dokka
Kontaktperson: Finn Audun Grøndahl
fag@randsfjordmuseene.no
Tlf. 90 58 77 89
 
Skaff deg Flash avspiller for å se denne bilderotasjonen.
  Ny utstilling om våtmark på Dokka
(Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene)

Randsfjordmuseene, avdeling Lands Museum på Dokka, åpnet i september 2011 en ny utstilling om biologisk mangfold i våtmark. Utstillingen presenterer flere av våtmarkene som er karakteristiske på Østlandet; myr, bevervåtmark, bekker og elv og elvedelta.

Randsfjordmuseene har oppført et nytt bygg ved avdelingen Lands Museum og har med dette fått etablert et lenge etterlengtet større utstillingsareal. Halvdelen av utstillingsarealet er nå benyttet til en naturhistorisk temautstilling om biologisk mangfold i våtmark som museet selv har utarbeidet. Utstillingstemaet er valgt ut fra at museet har arbeidet med våtmark i flere år spesielt gjennom forprosjektet til Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter.

Utstillingen ble påbegynt i 2010 og dette var samme året Regjeringen hadde satt som mål å stanse tapet av biologisk mangfold i Norge. Regjerningens 2010-mål var ledd i en større felles enighet i Europa som ble initiert allerede i 2001. Da samlet alle miljøvernministerne i EU-landene seg om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Alle miljøvernministrene i Europa, inkludert den norske, ga sin tilslutning til dette ambisiøse målet på en ministerkonferanse i 2003. På denne måten ble forpliktelsen utvidet til å gjelde hele Europa. 2010-målet ble og verdens-omspennende. På globalt nivå var målet å oppnå en vesentlig reduksjon i tapsraten for biologisk mangfold.

Bakgrunnen for enigheten om å stanse tapet av biologisk mangfold er knyttet til det dystre faktum at Jorden er, i et svært raskt tempo, i ferd med å bli et betydelig mer fattig sted å være. Vi mennesker fører med oss en nesten altoppslukende arealbruk og forurensninger som gir liten plass for det store mangfoldet av organismer som finnes på Jorda. En av årsakene til denne utviklingen er at antall mennesker har økt dramatisk spesielt i løpet av de siste 150 år. Hvert menneske forbruker også gjennom sin levetid en stadig større del av jordens naturressurser enn tidligere.   

Det er et stort alvor som den nye utstillingen på Lands Museum har som mål på lokalt nivå å følge opp. Det er et mål om å oppnå en vesentlig reduksjon i tapet av biologisk mangfold – i våre egne nære omgivelser. Utstillingen har som mål å fremme økt interesse og kunnskap om våtmark med spesiell vekt på våtmarkenes variasjonsbredde på indre Østlandet og deres betydning for et rikt plante- og dyreliv. Det er et mål at utstillingen skal markere alle sitt ansvar for å bidra til å stanse forringelse og tap av sårbare og truede våtmarker og det mangfold av livsformer som lever der.

HVA ER VÅTMARK?

Våtmark er møtet mellom land og vann. Våtmark er livsmiljøer som er grunne og vanndekkede i hele eller store deler av året, og livsmiljøer hvor vann finnes like under markflaten. Våtmark finnes i et spekter av typer og variasjoner i både stillestående og rennende ferskvann, brakkvann og saltvann, fra tundra til troper, og dekker 4-6 % av jordens overflate.
I Norge forekommer våtmarkene ofte som en mosaikk i landskapet enten det er i fjellet, i barskogen, i kulturlandskapet eller i marine kystområder. De vanligste våtmarkstypene i innlandet i Sør-Norge er ulike typer myr, elvedeltaer, grunne elvestrekninger, elveslettelandskap med evjer, kroksjøer og flommarksområder, grunne og vegetasjonsrike småvann, dammer og tjern, fuktenger og sumpskog, beverdammer og grunne bukter og viker i større innsjøer.
Våtmarkene er blant jordens mest produktive områder med et stort mangfold av ulike organismer. Det tilligger oss et særlig stort ansvar i å ta vare på dette viktige livsmiljøet. Drenering og tørrlegging for videre omforming til andre landskapstyper, forurensning og overutnyttelse av våtmarkenes ressurser er dessverre eksempler på menneskenes forvaltning av våtmarkene. Våtmarkene er blant de mest truede økosystemer på jorda.


UTVALGTE TEMAER

Utstillingen har valgt ut 4 våtmarkstyper; myr, beverskapt våtmark, bekk/ elv og elvedelta. På noe sikt vil utstillingen utvides med flere våtmarkstyper. Våtmarkstypene i utstillingen er alle karakteristiske for regionen og landsdelen. Fra hver våtmarkstype presenteres noen utvalgte arter med vekt på deres biologi og økologi. Utvalget av arter er vesentlig hentet fra planteriket og dyreriket.
Utvalget av arter bidrar til å formidle spesielle forvaltnings- og bevaringsoppgaver i vår landsdel.

Foto: En beverdam gjenskapt i våtmarksutstillingen ønsker barna velkommen inn vannveien til den tørre og trygge kvisthytta. Beveren er en spennende art med sine mangfoldige evner både som skogbruker, byggmester og vassdragsingeniør. Mange ulike organismer setter stor pris på beveren.

HVORFOR ER VÅTMARK VIKTIG?

Våtmarkene er levested for en rekke sjeldne plantearter og her finnes en høy planteproduksjon som igjen gir grunnlag for et rikt og variert dyreliv. Store bestander av vannfugl som blant annet ender, svaner, dykkere og gjess er avhengige av våtmarkene som hekke- og rasteplass. Synet av en mangfoldig fuglefauna er noe de fleste forbinder med våtmark. Våtmarkene er imidlertid svært sårbare og de kan svært lett påføres skade gjennom blant annet forurensning, uttapping, igjenfylling og nedbygging. Svært store arealer ulike våtmarksområder har dessverre gått tapt for alltid. Spesielt har denne negative utviklingen vært betydelig gjennom de siste 150 år i de lavereliggende og mer produktive delene av landet.

Norge er et av de land i verden med størst variasjon innen ulike typer myr.  Av ulike våtmarkstyper er det og myr som utgjør størstedelen regnet i areal i Norge. Opprinnelig har trolig andelen myr i Norge utgjort noe over 10 % av landarealet, men dette er vesentlig lavere i dag. Den omfattende dreneringen av myrene spesielt på 1930-, 1950- og 1960-tallet reduserte utbredelsen av viktige habitattyper for en rekke våtmarksavhengige plante- og dyrearter. Hensikten med dreneringen var å øke skogproduksjonen i landet. Grunnvannstanden ble senket og myrenes store evne til å magasinere vann ble redusert. Dette førte til at nedbør raskere rant ut av nedslagsfeltet og ut i vassdragene. Bekker og elver har derfor blitt sterkere utsatt for store vekslinger i vannføringen. De siste årene har vi sett hvordan småbekker kan raskt vokse seg store og påføre store skader under korte perioder med mye regn. I nedbørsfattige perioder kan slike bekker gå neste helt tørre og innebærer betydelig reduserte livsbetingelser for de organismene som lever der. Det er beregnet at om lag 6,5 millioner mål myr er drenert i Norge.

Foto: De fleste rødlistede plantearter med sin hovedforekomst på myr er knyttet til rikmyr. Rikmyr bærer navnet med rette da det her finnes en stor artsrikdom planter. Av karplanter kan det finnes mer enn 200 arter på rikmyr.

Mange myrer er naturen sitt eget bibliotek. Pollen og andre planterester, som vi kan finne i ulike lag i myrene, er en viktig kilde til kunnskap om fortidens klima og plante- og dyreliv. Dette kan framstå som viktige referanser for vår tids forvaltning spesielt sett i forhold til klimaendringene.

Beveren er en naturlig del av pattedyrfaunaen i Norge, og arten vandret tidlig inn i landet etter istiden. Beveren påvirker økosystemet både på land og i vann ved å nyskape våtmark. Vi kaller beveren for en nøkkelart fordi dens endringer i skoglandskapet har stor betydning for mange andre dyrearter. Den bringer med seg raske og omfattende forandringer ved dannelse av våtmarker i form av åpne stillestående vanndammer. Etter noe tid vil slike dammer forlates og de omdannes til rike og frodige enger etter at demningene ikke lenger vedlikeholdes og vannet tappes ut. Beveren blir ofte møtt av oss mennesker med liten forståelse for dens eksistens og dens viktige økologiske rolle. Dette skjer når den lokale offentlige forvaltning tillater grunneieren å bruke gravemaskiner for å fjerne beverdammer i skogen eller på grensen til innmarka. Områder som beveren på nytt møter etter 150 – 200 års fravær, preges og av menneskeskapte inngrep som har forringet beverens leveområder med blant annet utstrakte dreneringstiltak og vassdragsreguleringer.

Svært store inngrep i vassdragene i Norge er forårsaket av vannkraftutbyggings-prosjekter med etablering av store reguleringsmagasiner og betydelige endring av vannstand og vannføring i elver og bekker. Mange arter ferskvannsfisk har vandringer i elver og bekker i forbindelse med gyting. Deres vandringsveier og gyte- og oppvekstplasser blir ofte betydelig skadet etter slike reguleringsinngrep.
Elveslettelandskapet er karakteristisk for flere av de større elvene på Østlandet. Dette landskapet inneholder gjerne en mosaikk av kroksjøer, meandere, forgreinede elveløp, sandbanker og flommarksvegetasjon med en rik og mangfoldig flora og ofte en særegen fauna. Med økt press på både vassdragsutbygging og på flomsikringstiltak står dette landskapet fortsatt utsatt for store inngrep.

Elvedeltaene er forbundet med et særdeles rikt plante- og dyreliv og dermed særlig sårbare for inngrep. Elvedeltaene kan og lett anvendes av oss mennesker til svært mange ulike formål. Det er derfor et paradoks at dagens overvåkning av denne utsatte naturtypen første gang kom i gang etter at svært mange elvedeltaer hadde blitt påført svært store skadelige inngrep spesielt i Sør-Norge. I alt 40 elvedeltaer i Sør-Norge er nedbygd slik at de har helt mistet sin funksjon som et naturlig økosystem.

HVA ER BIOLOGISK MANGFOLD?

Biologisk mangfold er et begrep som beskriver livet på Jorda med vekt på alle variasjoner av livsformer, deres arvestoff og samspillet med livsmiljøet som de er en del av. Sagt på en annen måte er biologisk mangfold ensbetydende med et mangfold innenfor artene, mangfold blant artene og mangfold av økosystemer.

Hvor mange arter finnes i Norge innen mikroorganismer, sopp, planter og dyr med sin hovedforekomst i ferskvann gjennom hele eller deler av livssyklus? Best samlet oversikt finnes for dyreriket, og det er påvist ca. 2800 ulike arter. Store artsgrupper tilhører insektene med fjærmygg alene med over 500 arter og biller med over 270 arter. Av fiskearter finnes 32 arter som regnes å være naturlige innvandrende arter. Alle seks amfibieartene i Norge er knyttet til ferskvann. I alt er 32 % av alle fuglearter som hekker på det norske fastlandet knyttet til ferskvann. Dette utgjør ca. 80 arter. Av pattedyr er det seks arter som er knyttet til ferskvann.

Oversikten over planter er vanskeligere å oppdrive. Den mest artsrike gruppen er planteplankton og som er små mikroskopiske alger som lever fritt i vannmassene. Det er antatt at det i ferskvann i Norge kan finnes over 1000 arter planteplankton alene. Små fastsittende alger har et særlig mangfold av arter i rennende vann med mer enn 900 arter. Av større planter finnes 20 kransalgearter og 97 karplanter. I tillegg kommer en rekke arter som lever i overgangen mellom vann og land. 

Begrepet biologisk mangfold innebærer også opprettholdelse av et genetisk mangfold innenfor en art, både som genetisk variasjon mellom populasjoner og som genetisk variasjon mellom individene i en populasjon. En forutsetning for bevaring av en art er at dens genetiske mangfold blir bevart. Genetisk variasjon innenfor en art har derfor stor bevaringsverdi. Ett eksempel er storørret og som er en egen økologisk variant av en art som genetisk skiller seg fra andre variasjoner av arten brunørret. Det har gjennom etteristiden utviklet seg mange ulike stammer storørret tilpasset mange ulike gyte- og oppvekstelver. Storørretens evne til å finne tilbake til sin fødeelv har ført til en oppdeling i særegne bestander som gjennom generasjoner har utviklet arvelige forskjeller. Disse genetiske forskjellene er basert på at de ulike gyte- og oppvekstelvene har favorisert ulike egenskaper. Mange av stammer av storørret er imidlertid i dag utdødd. Men selv om en storørretstamme ikke er truet med utryddelse kan likevel den genetiske variasjonen være truet. En av årsakene til en slik situasjon kan være at vassdragsreguleringer har påført mange gyte- og oppvekstelver endringer i selve vannføringsregimet. En slik endring av miljøforholdene i fiskens livsmiljø vil over noe tid kunne favorisere andre egenskaper hos en populasjon enn det som var før inngrepet. Dette innebærer en endring av det biologiske mangfoldet selv om populasjonen ikke forsvinner.

Med biologisk mangfold innebærer og at det er økologiske prosesser og dynamikk innenfor både ett økosystem og mellom flere økosystemer. Naturen er aldri i noen statisk tilstand. Dynamikk og opprettholdelse av økologiske prosesser er avgjørende for evolusjonen hos artene og dermed opprettholdelse av det biologiske mangfoldet. En skogbrann er et godt pedagogisk eksempel på et naturlig forstyrrelsesregime som danner store forandringer og som hele plante- og dyresamfunn er tilpasset for å utnytte. Opphører skogbranner vil grunnlaget for en rekke brannavhengige arter forsvinne. I et mindre omfang vil beverens roterende bruk i et landskap med oppdemming av bekker og små elver danne forandringer som mange arter er tilpasset i forhold til å utnytte innenfor en tidsperiode. Bekke- og elvedaler kan over hundre- og tusentals år påvirkes av bever og det vil være en dynamikk i landskapet som er typisk for økosystemene i skog i Europa.

Foto: Fossekall og vintererle (bildet) er knyttet til rennende vann. Mens fossekallen leter og fanger for det meste insektlarver nede i vannet fanger vintererlen insekter på overflaten. Stort press for å bygge ut en mengde små elver og bekker med småkraftverk kan medføre mange store og uheldige konsekvenser i forhold til bevaring av det biologiske mangfoldet. 

PRAKTISK FORMIDLING

Som en del av utstillingen ”Biologisk mangfold i våtmark” er det igangsatt et praktisk formidlingsprosjekt i Dokkadeltaet naturreserervat hvor skoleelever medtas i større båt som er egnet særlig for innsamling av materiale. Det innsamlede materialet blir så systematisert og artsbestemt av elevene selv. Undersøkelser av vannkjemi og vannkvalitet gjennomføres også.
 

 

 

 

 

Utskriftsvennlig versjon

  Aktuelt:
Den sjette utryddelse - bokbad i Gausdal folkebibliotek 21 april
Verdens våtmarksdag 2. februar
Publisering av de naturhistoriske samlinger
Fagkveld i Gausdal om ugler, rovfugler og småpattedyr
Markering av våtmarksdagen: foredrag om fossekallen
Temadag om våtmark
Elgen i natur- og kulturhistorien
Utstilling om Mjøsas natur og kultur
Mot et toppår for smågnagere i 2014?
Nytt funn av ullhåret mammut i Gudbrandsdalen i 2013
2012 var et bunnår for smågnagerne
Ny insektart for vitenskapen funnet i Dokkadeltaet naturreservat
Mår flyttet inn på museet
Fagkveld om siste istid
Fagsamling på Maihaugen
Ny utstilling om våtmark på Dokka
En brunbjørns liv i Sør-Norge
Fagkveld om siste istid i Fåvang
Istidsinnvandrerne i Mjøsa
Kalksjøer og kransalger - sjelden natur på Hadeland
Miniutstilling om spor og sportegn om brunbjørnen, Gudbrandsdalen
Børsteflaggermus funnet i gruve hos Hadeland Bergverksmuseum
Utstilling om biologisk mangfold i våtmark på Dokka
Enda et nytt mammutfunn i Gudbrandsdalen
Utstilling om åkerrikse
Nye insektregistreringer i 2009
Istidsfauna og kvartærgeologi i Gudbrandsdalen - seminar Fåvang
Gulpeboller gir verdifull informasjon
Verdens Våtmarksdag
Kurs i artsbestemmelse av smågnager- og spissmusarter ut fra kranier
Nytt funn av mammut i Gudbrandsdalen
Lær mer om store rovdyr: Bjørnen
Samling i naturhistorisk nettverk ved Norsk Fjellmuseum