Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie, 2870 Dokka
Kontaktperson: Finn Audun Grøndahl
fag@randsfjordmuseene.no
Tlf. 90 58 77 89
 
Skaff deg Flash avspiller for å se denne bilderotasjonen.
  Utstilling om åkerrikse
(Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene)

Randsfjordmuseene har utarbeidet en ”miniutstilling” om åkerrikse på avd. Hadeland Folkemuseum. Artens status i Norge og store deler av Vest-Europa er kritisk og det er iverksatt tiltak for bevaring av arten. Informasjon er et viktig tiltak slik at registreringer kan gjøres og tiltak iverksettes hvor arten påvises. Utstillingen vil sette fokus på det pågående nasjonale bevaringsarbeidet også lokalt på Hadeland som har potensielt gode leveområder for denne sjeldne fuglearten.



Fra utstilling om åkerrikse på Hadeland folkemuseum (tilgjengelig hele sommeren)

ÅKERRIKSA TILBAKE TIL KULTURLANDSKAPET?
I forbindelse med åpning av utstilling om åkerrikse ble det holdt en kåserikveld om arten på museet den 9. juni. Denne teksten er basert på det som ble framlagt under denne fagkvelden med innslag fra følgende personer; Even Dæhli (NOF avd Oppland), Knut Eie (Åkerrikseprosjektet Oslo-Akershus), Jens Olerud (Landbrukskontoret for Hadeland) og Finn Audun Grøndahl (Randsfjordmuseene).



Det sikreste sted å se åkerrikser i dag er på museum! Åkerrikse fra Fetsund 1882 (Naturhistorisk Museum)

Åkerriksa var tidligere svært vanlig. Gamle beretninger forteller om at den fantes overalt hvor det var åker og eng. Den ble hørt av alle. Slik skulle det imidlertid ikke bli, og åkerriksa er vel den blant fugleartene i kulturlandskapet som ble hardest rammet spesielt som følge av mekaniseringen av grasinnhøstingen. Hesteslåmaskina avløste ljåen og graset ble slått raskere. Så kom traktoren og graset ble slått enda raskere og etter hvert tidligere. Den sterkeste tilbakegangen for åkerriksa var i tiden 1910 – 1940. Omkring 1950 var den så godt som borte som hekkefugl over store deler av landet. I dag er åkerriksa kritisk truet med utryddelse og en rekke tiltak er iverksatt for å motvirke at arten forsvinner helt. Nettopp i disse dager, i begynnelsen av juni, synger noen få åkerriksehanner godt skjult av graset i enga. De har fløyet hit helt fra Afrika! Men tidlig i juni begynner slåtten og i verste fall er det hele da over.
 
I 2008 ble en syngende åkerrikse hørt i Gran på Hadeland. Etter noe tid ble den sett skadet av en katt og den ble fanget inn. Begge vinger var ødelagt samt ett bein. Helge Grønlien på Fåberg ble konsultert. Skadene var dessverre for store og fuglen ble avlivet og deretter innlevert til Randsfjordmuseene.
Den skadete åkerriksa var utgangspunktet for at museet fikk samlet sammen en del informasjon om arten via et eget nasjonalt åkerrikseprosjekt (www.akerrikse.no) med særlig vekt på hvordan hensyn kan tas i områder hvor den registreres. En miniutstilling er stående hele sommersesongen på Hadeland Folkemuseum slik at lokalbefolkningen gjøres mer oppmerksom på arten med vekt på trusler og bevaringstiltak. Åkerrikseprosjektet startet opp i 1995 i regi av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) med registrering av syngende hanner samt ved å gi informasjon om hvordan gras- og korninnhøstingen kan best utføres for å sikre reproduksjon og overlevelse.

Utbredelsesområdet for arten strekker seg fra vestlige deler av Irland og Skotland i vest og over store deler av det europeiske kontinentet og over til vestlige deler av Kina I Norge har den i dag noen små bestander i Rogaland og deler av Akershus og Hedmark. Bestanden i Rogaland er i hovedsak knyttet til Jæren og har trolig et slektskap til en vesteuropeisk bestand. I Irland og Skotland har man gjennom aktive tiltak klart å øke bestanden av åkerrikse som også kan ha tilført individer mot Vest-Norge. Østlandets bestand har trolig en mer østlig opprinnelse gjennom ”overskuddsindivider” fra Polen og Baltikum som kan ha reist videre nordover mot Sverige og det sørøstlige Norge. Det er et viktig mål å bygge opp en ”uavhengig østlandsbestand”.  Trolig ankommer hannene først og begynner kreksinga for å lokke til seg hunner. Åkerriksene trekker langt og overvintrer i Afrika. På trekket nordover kommer de trolig enkeltvis.

Å kunne bekrefte hekkende åkerrikse er uhyre vanskelig. I Bulgaria har man trent opp hunder til å lokalisere dens reir! Områder hvor det årevisst registreres kreksing er nok den sikreste dokumentasjon på at reproduksjon skjer. Levetiden til en åkerrikse er lav (1 – 2 år) og fjorårets unger kommer tilbake til sitt oppvekstområde og sørge for nye ungekull. Antall egg og unger i et kull kan være stort og opptil 12 unger kan forekomme og det kan være 2 kull i løpet av sommeren.
Åkerriksa synger helst i de sene nattetimer gjennom mai, juni og juli. Aktiviteten er størst i tiden 23 – 05. Sangen er en monoton kreks kreks som gjentas. Den kan lettest forveksles med stokkand men kan og ligne på frosk. Dersom man har hørt intens kreksing i et område i en tid for at denne så avtar kan dette antyde hekking. Dersom kreksinga brått opphører etter at ei eng har blitt slått så lover ikke bra. 

To slåtter i sesongen bidrar til at bestanden og eventuelle nyetableringer holdes nede. Dagens store maskiner og utstyr for grasinnhøsting gjør det nesten umulig for den å overleve både som voksen og dens egg og unger. På Østlandet har derfor kornåkre flittig blitt brukt fordi innhøstingen skjer langt senere enn for ei eng. Åkerriksa er imidlertid helt avhengig av høy vegetasjon! Åkre som er sådd om våren vil da ofte ikke kommet langt nok når fuglene trekker inn i mai – men vil kunne tas i bruk senere på sommeren.

Både for grashøsting og tresking gjelder det at man kjører sakte! Følg godt med i det som befinner seg foran skjærebordet. Løft gjerne skjærebordet på treskeren til en god høyde slik at både unger og voksne lettere unngår å bli drept eller skadet. Dukker det opp små svarte unger er dette helt sikkert åkerrikseunger. Ingen andre arter har svarte unger. Selv voksne fugler kan ”nekte” å la seg presse ut i det åpne rom utenfor graset. Resultatet er at de tilslutt kan bli drept av treskeren eller slåmaskinen. Ungene eller egg som blottlegges vil bli et lett bytte for kråker, måker og rev som gjerne dukker opp spesielt under grasslåtten. Åkerriksevennlig slått går ut på at man IKKE slår graset utenfra og inn! Det er viktig å slå enten fra en side og mot en randsone eller innenfra og ut. Det er veldig bra dersom en del av enga får stå for å bli slått senere mot en kantsone. Kornåkre med graseng som randsone er et viktig tiltak. Dersom det er sannsynlig at det er hekking bør slåtten absolutt utsettes til etter den 15. august. Det er og på Østlandet registrert små unger omkring 10. september selv om dette nok er mer sjeldent. 
Nyetablering av våtmark i kulturlandskapet med dammer og fuktenger er også viktig tiltak for åkerrikse. Spesielt har dette skjedd med stor suksess i Hedmark. Man må og huske på at tiltak som gjøres for åkerriksa – er noe som favoriserer også mange andre arter som storspove, vipe og sanglerke. Det er ikke få rådyrkalver som også skades og drepes under slåtten og hvor flere vil kunne overleve ved at tiltak gjennomføres bevisst.

Det har vært en positiv utvikling for åkerriksa på Østlandet. I Akershus var det ikke registrert noen kreksing i 1995 mens i 2000 var det 11. Dette økte til ca 65 – 80 kreksende hanner i årene 2003 – 2004 for deretter å synke noe igjen mot 35 – 40 pr år. Fet kommune har fått åkerrikse på sitt postkort fra Miljøverndepartementet (postkortaksjonen). I Sør-Hedmark er det lokaliteter med åreviss kreksing nå og det en utvikling mot en nordøstlig spredning på Østlandet. I Oppland er det likevel svært få registreringer!

Det er for første gang i 2009 etablert en egen tilskuddsordning for åkerrikse. Dette er med bakgrunn i handlingsplanen for åkerrikse som er utarbeidet. I år er dette likevel relativt begrenset (ca 70 000 kroner totalt) og vil trolig være mest aktuelt i kjerneområder med åreviss kreksing som innebærer at det foregår hekking. SMIL-midlene har ikke spesielt nevnt åkerriksa for Oppland sin del – men dette kan komme inn ved neste rullering fra høsten av. Likevel vil SMIL-midler kunne komme til anvendelse for gjennomføring av tiltak for åkerrikse. Det er svært viktig at kommunen får inn meldinger og kan følge opp ovenfor grunneier. Sett fra åkerrikseprosjektet er det viktig at fylkesmannen følger opp rapporter om åkerrikse ovenfor kommunene som igjen følger opp grunneier. Ofte må tiltak skje ganske raskt og meldinger om registreringer må ikke bli liggende lenge før de følges opp.
Uansett vil det være avgjørende for å lykkes med bevaringsarbeidet at grunneieren settes i sentrum og gis informasjon om aktuelle tiltak og kompensasjon.
Sett fra en kommunes ståsted befinner man seg i dag i starten på en prosess som i større grad skal engasjere både kommune og fylkesmann (herunder også landbruk) på en aktiv måte for gjennomføring av bevaringstiltak.

Når åkerriksa etter mange 10-år dukker opp igjen i et område – vekker dette et varmt naturengasjement lokalt. Dette var sommerlyden som besteforeldrene hadde snakket om på gården men som forsvant! Åkerriksa er og blant de fremste i å kunne dokumentere et stort biologisk mangfold i det landskapet hvor vår egen matproduksjon skjer. En indikasjon på et sunt og livskraftig landskap!
Finn Audun Grøndahl
Randsfjordmuseene – seksjon for naturhistorie

 

Utskriftsvennlig versjon

  Aktuelt:
Den sjette utryddelse - bokbad i Gausdal folkebibliotek 21 april
Verdens våtmarksdag 2. februar
Publisering av de naturhistoriske samlinger
Fagkveld i Gausdal om ugler, rovfugler og småpattedyr
Markering av våtmarksdagen: foredrag om fossekallen
Temadag om våtmark
Elgen i natur- og kulturhistorien
Utstilling om Mjøsas natur og kultur
Mot et toppår for smågnagere i 2014?
Nytt funn av ullhåret mammut i Gudbrandsdalen i 2013
2012 var et bunnår for smågnagerne
Ny insektart for vitenskapen funnet i Dokkadeltaet naturreservat
Mår flyttet inn på museet
Fagkveld om siste istid
Fagsamling på Maihaugen
Ny utstilling om våtmark på Dokka
En brunbjørns liv i Sør-Norge
Fagkveld om siste istid i Fåvang
Istidsinnvandrerne i Mjøsa
Kalksjøer og kransalger - sjelden natur på Hadeland
Miniutstilling om spor og sportegn om brunbjørnen, Gudbrandsdalen
Børsteflaggermus funnet i gruve hos Hadeland Bergverksmuseum
Utstilling om biologisk mangfold i våtmark på Dokka
Enda et nytt mammutfunn i Gudbrandsdalen
Utstilling om åkerrikse
Nye insektregistreringer i 2009
Istidsfauna og kvartærgeologi i Gudbrandsdalen - seminar Fåvang
Gulpeboller gir verdifull informasjon
Verdens Våtmarksdag
Kurs i artsbestemmelse av smågnager- og spissmusarter ut fra kranier
Nytt funn av mammut i Gudbrandsdalen
Lær mer om store rovdyr: Bjørnen
Samling i naturhistorisk nettverk ved Norsk Fjellmuseum