Randsfjordmuseene, seksjon for naturhistorie, 2870 Dokka
Kontaktperson: Finn Audun Grøndahl
fag@randsfjordmuseene.no
Tlf. 90 58 77 89
 
Skaff deg Flash avspiller for å se denne bilderotasjonen.
  Fiskesamfunnet i Randsfjorden med vekt på røye, ørret og krøkle
(Finn Audun Grøndahl, Randsfjordmuseene)

Randsfjordmuseene arbeider for å økt kunnskap om spesielt røye, ørret og krøkle i Randsfjorden.

Røye i Randsfjorden

Kolmunnrøye i Randsfjorden er omtalt langt tilbake i tid. Den har åpenbart fått dette navnet fordi den er svart-pigmentert i munnhola og er ellers svart-pigmentert på hode og sider. I en del kilder omtales all røye i Randsfjorden som kolmunnrøye eller bare kolmule.

Røya i Randsfjorden regnes for å være den mest storvokste i landet. Den er derfor attraktiv for et fåtall lidenskapelige sportsfiskere. Det har vært et ønske om å øke vår kunnskap om røya i Randsfjorden. Mastergradsstudent Geir Olav Engdahl fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås gjennomførte et omfattende prosjekt i 2005 og 2006 for å avdekke en mulig tilstedeværelse av 2 eller flere varianter (morfer) av røye i Randsfjorden. Dette ble gjort i samarbeid med naturhistorisk seksjon ved Randsfjordmuseene og Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter. Se kortfattet sammendrag nederst.

Krøkle i Randsfjorden

Randsfjordmuseene har i årene 2009-2013 innsamlet krøkle på en gyteplass i nordenden av innsjøen for å gjennomføre en studie med fokus på årsklassevariasjoner. Foreløpig foreligger ikke publiserte resultater.

Fiskeundersøkelse i Randsfjorden

For å få en bedre innsikt i fiskebestandene i Randsfjorden er det utført flere undersøkelser i de senere år. I lang tid er fangstregistreringer utført for å følge utviklingen i storaure, -røye og sik bestanden i Randsfjorden og Dokka-Etna elv. Det vil være et sterkt behov for å følge aurebestanden videre, bla. for å kunne avdekke effekter av utsettingene av aure i Randsfjorden. Foreningen til Randsfjordens Regulering setter i dag 5 000 2-årige aure og Eidsiva Vannkraft vil om få år også starte utsetting av 5000 2-årige aure. I tillegg settes det også ut aure på frivillig basis. All utsatt fisk merkes med fettfinneklipping. Videreføring av de pågående fangstregistreringene vil stå sentralt i dette. Storauren og spesielt storrøye er også meget interessant for både forskning og bevaring. Det er derfor ønskelig å bygge opp et datamateriale som på sikt kan analyseres. Det er imidlertid meget vanskelig ved tradisjonelle fiskeundersøkelser å få tak i et tilfredsstillende materiale av storaure og –røye. Et slikt ekstra fiskeuttak er heller ikke ønskelig på slike bestander. Den metoden som i andre sjøer har vist å gi best utbytte er innsamling utført av lokale fiskere.
Det er behov for følgende opplysninger: Fangstregistrering - Opplysninger om fangstinnsats og fangst for hver fisketur føres i fangstregistreringsskjemaet. Det er viktig at det utsendte skjemaet benyttes og at alle opplysninger føres fullstendig for at opplysningene skal kunne brukes. For aure er det avgjørende at det skilles på fisk som er merket ved fettfinneklipping og ikke merket fisk (se bakside fig 1).

Før opplysninger på tilsendt skjema:

Fiskelengde
vekt (usløyd)
merking (fettfinneklipping)
fangstdato
fangststed
fangstredskap
Ta skjellprøve (se bakside fig 2) og legg den i skjellkonvolutt som påføres samme informasjon om fisken. Dersom fisken avlives, ta også ørestein og legg dem i skjellkonvolutten, eller aller helst lever fisken (evt. fiskehodet) frossen til Randsfjordmuseene (gjelder bare røye). Leveres hel fisk eller fiskehode er det viktig at skjellkonvolutten legges med i samme pakke som fisk/fiskehode slik at informasjonen fra skjellkonvolutten kan kobles til rett fisk.

Skjema, skjellkonvolutter og fisk leveres til Randsfjordmuseene, v. Finn Audun Grøndahl. Dersom det leveres frossen fisk, ring på forhånd (tlf: 90 58 77 89 eller e-mail: fag@randsfjordmuseene.no) slik at du er sikret at han er til stede og kan ta i mot fisken (Dokka eller Jaren/Brandbu).

Data fra fangstregistreringene bearbeides årlig av prosjektet ”Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland” og rapporteres årlig gjennom oppdatering av elektronisk rapport om fangstregistreringer i Oppland (ligger på www.fylkesmannen.no, velg oppland, miljøvern, fiskeforvaltning, fangstregistrering). Øvrige data lagres ved Randsfjordmuseene. Det kan ikke tas stilling til når og hvordan dette materialet vil bli analysert og bearbeidet. Det vil avhenge av bla. finansiering.

Alle som bidrar med fangstregistreringer og fiskeprøver er med i trekningen om et gavekort på kr. 3 500,-.


Enkel veiledning for prøvetaking.
Fig 1 Fettfinneklipping 
Fig 2 Skjellprøver

Fig 3 Øresteinsprøver 
Skjellprøver skrapes av med en kniv fra et område rett over fiskens sidelinje og mellom ryggfinne og fettfinne. Ørestein tas ut med pinsett etter at fiskens skalletak er fjernet med kniv. De er små kalklegemer som ligger under fiskens hjerne (en på hver side). Dette krever en del trening og det enkleste er trolig å levere inn hele fiskehodet i frossen stand.


Bilde av ørestein

 

Relevante publikasjoner
Evidence of trophic polymorphism in Lake Randsfjorden? (pdf) sammendrag av masteroppgave skrevet av Geir Engdahl ved UMB
http://www.naturhistorisknettverk.no/vedl/Resultater_Engdal.pdf

 

Utskriftsvennlig versjon

  Prosjekter:
Istidsfaunaen i Gudbrandsdalen
Skinn og skjelettmateriale av bjørn og ulv - bevaring og forskning
Registrering smågnager- og spissmusarter i Vest-Oppland
Skuddpremieprosjektet
Faunahistoriske funn og dateringer
Fiskeskjellarkiv
Fiskesamfunnet i Randsfjorden med vekt på røye, ørret og krøkle